Latvia er et opprinnelsesland for ofre for menneskehandel. Denne handelen går hovedsakelig til prostitusjon. Individer fra Latvia blir ofre for menneskehandel til en rekke vesteuropeiske land, deriblant Norge. Det er sosiale og økonomiske forhold som er årsaken til at individer fra Latvia blir ofre for slik kriminalitet. Man fikk en økning i menneskehandelen fra Latvia da landet gikk inn i EU i 2004, og følgende fikk lett tilgang til et stort marked.
Fra hovedsakelig å være et opprinnelsesland for menneskehandel, har Latvia også blitt et transitt- og destinasjonsland, og da spesielt fra Russland og Hviterussland. Riga flyplass er en stor transittåre for ofre for denne trafikken. Det forventes at en gradvis forbedring av levestandarden vil medføre at Latvia også vil vokse som destinasjonsland for ofre for menneskehandel, spesielt fra land i øst, som Ukraina, Hviterussland og Russland.
Det foreligger ingen offisiell statistikk over det antall latviere som årlig blir ofre for menneskehandel. Statistikk fra latvisk politi viser at mer enn 100 latviske kvinner månedtlig forlater landet for å jobbe i prostitusjon i utlandet. Det antas at det reelle tallet kan være høyere, og ifølge International Organization for Migration (IOM) i Latvia vet man ikke hvor stor andel av disse som utgjør menneskehandel. Blant dem som av egen vilje har forlatt landet for å prostituere seg, er det likevel mange som har blitt offer for menneskehandel etter at bakmenn etter hvert har frarøvet dem kontroll over egen virksomhet. I det latviske lovverk blir også enhver person som bidrar til at en annen kan prostituere seg ansett som en kriminell.
Når det gjelder handel med barn, er statistikken nedadgående. I offisielle tall fra 2005 og 2006 heter det seg at ingen ofre for menneskehandel til prostitusjon i Latvia var mindreårige.
Latvisk lovverk og arbeid mot menneskehandel
Alle former for menneskehandel har vært forbudt i Latvia siden 2000. Latviske myndigheter søker å bekjempe menneskehandel først og fremst gjennom et sanksjonerende lovverk, og flere internasjonale konvensjoner har blitt tatt opp i det nasjonale lovverket. Strafferammen for personer som dømmes for menneskehandel i Latvia er høy, og ligger på mellom fem og femten år.
I 2004 ble for første gang en latvisk anti-traffickingplan utgitt, med virketidsrom 2004-2008. Planen ble lansert som et nasjonalt instrument for å bekjempe menneskehandel og ivareta ofre for slik kriminalitet. Et hovedmoment i planen er preventive tiltak som utdanning av offentlige tjenestemenn og spredning av informasjon til utsatte grupper. Planen taler videre for endringer i den nasjonale lovgivning for å få den mer på linje med internasjonal lovgivning og -konvensjoner. Hovedkonklusjonen i en rapport som i 2006 vurderte denne planen var at det manglet penger til å iverksette prosjekter, men ifølge IOM har finansieringen bedret seg siden 2006. Siden 2006 har for eksempel sosial støtte og reintegreingsassistanse for ofre for menneskehandel vært en post på statsbudsjettet, og de som identifiserer seg som ofre har krav på hjelp.
I USAs Trafficking in Persons Report fra 2008, hvor land rangeres på tre trinn etter innsats mot menneskehandel, blir Latvia rangert på middels nivå. Ifølge rapporten er Latvias arbeid mot menneskehandel bedrende, men mye gjenstår. Denne rapporten har fra latvisk hold imidlertid blitt kritisert for å være lite oppdatert på lovverks- og faktafronten, og IOM mener Latvia bør rangeres på det øverste nivå. Et viktig poeng i denne sammenheng er at den amerikanske rapporten plasserer destinasjonsland i den beste gruppen, mens det kan argumenteres for at det er forskjell på opprinnelses- og destinasjonsland, og at det er destinasjonslandene som ikke tar sterke nok grep mot menneskehandel så lenge etterspørselen opprettholdes.
Latvia i internasjonalt samarbeid
I likhet med Norge har Latvia signert flere internasjonale avtaler som søker å bekjempe menneskehandel. Blant disse er Palermoprotokollen og FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, samt Europarådskonvensjonen om tiltak mot menneskehandel.
Latvia deltar videre i en rekke internasjonale fora for bekjempelse av menneskehandel. Sammen med de nordiske land, de andre to baltiske landene samt Polen, Russland, Tyskland og EU-kommisjonen, er Latvia medlem av Østersjørådets CBSS Task Force against Trafficking in Human Beings with focus on adults (TFTHB). TFTHB fokuserer på preventive tiltak mot menneskehandel, å minske etterspørselen og koordinering av antitraffickingarbeidet mellom medlemslandene. I tillegg har Latvia, Estland og Litauen inngått et baltisk samarbeid om beskyttelse av vitner og ofre for menneskehandel. Disse blir inkludert i vitnebeskyttelsesprogrammer dersom de samarbeider i etterforskningen.
Når det gjelder ofre for menneskehandel fra Latvia og de andre baltiske land som ønsker å vende hjem fra Norge med assistanse, omfattes de av et regionalt returprosjekt i regi av Nordisk-Baltisk arbeidsgruppe på statssekretærnivå. Arbeigsgruppen startet opp i 2005, og prosjektet ledes av European Women’s Lobby. Egne nasjonale kontaktpunkter er opprettet i alle land, også i Norge. Tiltaket innebærer også reintegreringsassistanse i hjemlandet.
Videre utfordringer
Det er en rekke problemer tilknyttet arbeidet mot menneskehandel i Latvia. Det er i dag vanskelig å identifisere alle ofre for menneskehandel fordi ikke alle ofre velger å stå fram. I tur blir det dermed vanskeligere å straffe bakmennene. Langt flere blir imidlertid dømt for menneskehandel i Latvia enn i de skandinaviske landene, og det var 36 dommer i 2006.
Det er videre en utfordring å stoppe Latvias økende rolle som transitt- og destinasjonsland for menneskehandel fra øst. Dette krever et bredere samarbeid på tvers av landegrenser.