Seminarets første dag var en praktisk workshop for journalister og journaliststudenter, der Siri Gedde-Dahl fra Aftenposten og det danske Ekstrabladets Heine Jørgensen fortalte om arbeidsmetoder, formidlingsteknikk, journalistisk integritet og etikk til latviske journaliststudenter og medier. Å være undersøkende journalist i Russland er vanskelig, men det er ikke umulig, sa Irina Borogan under det påfølgende kveldsmøtet i Riga Presseklubb. Hun og Andrei Soldatov ga i sommer ut den russiske utgaven av boka ”The New Nobility. The Restoration of Russia’s Security State and the Enduring Legacy of the KGB”, som er solgt i 10.000 eksemplar. Den kom først ut på engelsk, fordi russiske forlag nølte med utgivelsen. Boksuksess til tross, i Russland er det i følge de to journalistene synkende interesse og lite økonomisk støtte for undersøkende journalistikk. I elleve år har Soldatov og Borogan fulgt det russiske sikkerhetsbyrået (FSB) sitt arbeid nøye, og for hvert år har det blitt vanskeligere å få tak i informasjon om organisasjonens virksomhet. På spørsmål om hvorfor de har valgt å undersøke FSB, svarte de at det var for å vise at gravende journalistikk fortsatt er mulig i Russland, selv om det er vanskelig. De to journalistene er begge overvåket av russiske myndigheter, men mener at de sannsynligvis ikke vil utsettes for alvorlige represalier. Soldatov svarte på spørsmål fra salen at det er langt farligere å skrive om organisert kriminalitet og krigsherrer, slik Anna Politkovskaja gjorde.
Parlamentspresident Solvita Aboltina åpnet seminarets andre dag. Aboltina ble nylig valgt til sitt embete i parlamentet og at hun takket ja til å fronte seminaret ser ambassaden som på som en viktig gest. Hun var tydelig i støtten til og behovet for undersøkende journalistikk og ga sin uforbeholdne støtte til journalistene, med beundring for deres mot og vilje.
Respekt for og økt fokus på undersøkende journalistikk ser man i Latvia også fra anti-korrupsjonsbyrået KNAB, som viser til hvor viktig journalistiske avsløringer er for å fremme byråets arbeid. Latvia har for øvrig i 2011 falt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Behovet for utlufting i maktens korridorer og et aktivt sivilt samfunn er åpenbart.
På seminarets andre dag fikk fem journalister vist unike eksempler på undersøkende journalistikk. Først ut var Siri Gedde-Dahl som fortalte om metoder og knusende dom i den store vannverkssaken fra 2005. Hun ble etterfulgt av Heine Jørgensen som viste til oppslag om grov mangel på samfunnsansvar i Danmark. Hans metoder var basert på utsøkt opptaksutstyr, inkl. spionkamera - og målet var en "etisk tabloidjournalistikk", i følge ham selv . Videre presenterte Andrei Soldatov og Irina Borogan sine bevis og argumenterer for at dagens FSB ikke er sammenlignbart med verken 90-tallets FSB eller sovjettidens KGB. De fortalte også at Kreml ga journalistenes dekning av den første Tsjetsjenia-krigen skylden for at russiske styrker tapte krigen. Denne forhistorien har selvsagt gjort journalistenes arbeid vanskeligere. Tredje mann ut var Boguslaw Charbota, en av Polens mest kjente nyhetsankere. Han fortalte om korrupsjon på øverste politiske plan i Polen, en sak der tidligere statsminister Leszek Miller var innblandet. Charbota mente at opprulling av denne saken har bidratt til at Polen senere ikke har hatt korrupsjonssaker på så høyt politisk nivå.
Sanita Jemberga, en av Latvias fremste journalister som er kjent for å ha gått dypt inn i Air Baltic-saken, la vekt på at man aldri må ta et nei for et nei i sitt arbeid og at man må la seg provosere av urettferdighet for å være en dyktig undersøkende journalist. Selv har hun nylig trådt ut av aktiv journalistikk, men viste engasjert til sin tro på den gode samtale, viktigheten av å ha verdier og ikke minst ha mye flaks, for å kunne operere som en god og utholdende gravende journalist.
Ambassadens mål med seminaret var blant annet å få fram journalistiske arbeidsvilkår og muligheter i forhold til juridisk rammeverk i de enkelte land og tiltaket er ett av flere der anti-korrupsjon er fokusert. Offentlighetsloven i Norge ble hentet fram som ett eksempel, andre viste til ny årvåkenhet og ærlighet i lokalsamfunn og hos myndigheter eller juridisk presedens fra korrupsjonssaker som kan være viktige seire etter journalistisk innsats av den ikke-lettvinte og utholdende typen.
Det er store variasjoner i spillerom og arbeidsvilkår som journalister i regionen må forholde seg til; fra det åpne Norge, til det tilbakeholdne Latvia, til det lukkede Russland, men som seminaret i Riga demonstrerte – det er allikevel mulig å grave fram de viktige historiene. Journalister i Latvia er ikke bortskjemte med mange arrangement av denne typen. Det var en stolt arrangør, med Inga Springe i spissen for det Baltiske senter for undersøkende journalistikk som kunne konkludere et av de aller første store seminarene av dette slaget i Riga, på anti-korrupsjonsdagen.