Økonomisk utvikling, lønnsnivå og verdifordeling i Latvia
Valuta: Lat (LVL) 1LVL= ca. NOK 11,002 (januar 2011) Norges Bank
BNP vekstrate: 2007: 10,2 %; 2008: -4,6 %; 2009: -18 %; 2010: 2,9 %; 2011: 5,3 %
BNP per innbygger: LVL 5.700 (ca NOK 64.480)
Arbeidsledighet: 2007: 6 %; 2008: 7,5 %; 2009: 17,2 %; 2010: 14,3 %; 2011: 11,5 %
Inntil 2007 var Latvias økonomiske vekst en av de høyeste i EU. Vekstraten var på over 10 % hvert år fra 2005 til 2007, med hele 12,2 % i 2006. Veksten bidro til en rask modernisering av landet. BNP per innbygger mer enn doblet seg i forhold til 1995. Den styrkede økonomien i landet, og en selskapsskatt på 15 % medførte at mange utenlandske virksomheter investerte i Latvia. Samtidig var det store overføringer fra EU og kapitalimport, blant annet fra utenlandske banker. Landet hadde i løpet av denne perioden en overopphetet økonomi, stort underskudd på driftsbalansen, en stor boligboble, og det bygget seg opp stor ubalanse i økonomien. Latvia hadde de siste årene før finanskrisen store budsjettunderskudd som følge av offentlig overforbruk. Store offentlige underskudd og utenlandsgjeld, hvorav det meste innen privat sektor, tilsvarende 125 prosent av BNP gjorde Latvia svært utsatt for svingninger i det internasjonale finansmarked. Kollapsen i finansmarkedene høsten 2008 fikk derfor alvorlige konsekvenser for landet.
I desember 2008 inngikk latviske myndigheter en avtale om en økonomisk støttepakke fra IMF, EU og de nordiske landene på 7,5 mrd euro. Lånet betinger imidlertid en kraftig reduksjon i budsjettunderskuddet og latviske myndigheter har derfor gjennomført en rekke nedskjæringer i alle sektorer. Kritikken har vært størst mot kuttene i helse- og skolesektoren.
I 2010 var det imidlertid igjen lyspunkter å spore i latvisk økonomi. Tallene for tredje kvartal 2010 viser en positiv vekstrate på 2,9 %. Arbeidsledigheten går ned i alle regionene i Latvia, men er fortsatt en av de høyeste i Europa. Ifølge de offisielle tallene var arbeidsledigheten 14,3 % i oktober 2010. (I tredje kvartal 2010 var 210 200 mennesker i alderen 15-75 år uten arbeid.) Gjennom hele 2011 sank arbeidsledigheten jevnt, og endte på 11,5 % ved årsslutt. Arbeidsledigheten er lavest i Riga og andre større byer, og høyest i distriktene øst i landet.
Latvia hadde i de siste årene svært høy lønnsvekst og inflasjon, og den latviske valutaen styrket seg i denne perioden mot de største valutaene på verdensbasis. Inflasjonen var på sitt høyeste i juli 2008, med en økning i konsumprisindeksen på hele 16,7 % i forhold til året før. Denne trenden har snudde i 2010. Prisveksten var da negativ, og i desember 2010 sank konsumprisen med 0,5 % i forhold til desember året før. I 2011 opplevde Latvia igjen inflasjon, denne gangen på et mer normert nivå: 4 % inflasjon jevnt over, mens transport- og eiendomssektorene opplevde noe høyrer tall.
Latvia har et mål om å bli en del av eurosonen i 2014. Latviske myndigheter har derfor knyttet landets valuta til euro med en tilnærmet fast vekslingskurs. Bestemmelsen om å la valutaen være bundet i stedet for å la den flyte skyldes også at de fleste låneopptak, både av personer og virksomheter, er gitt i euro. Statsbudsjettet for 2011 imøtekomm långivernes krav om at budsjettunderskuddet skal være under 6 % av BNP, men for 2012 har EU satt 3 % som mål. EU er usikker på om den økonomiske politikken i Latvia er tilstrekkelig helhetlig og bærekraftig for å nå målet om innføring ev euro i 2014, og hadde gjerne sett større konsolidering av statsbudsjettet i 2011 enn det som er tilfellet.
Lønnsnivå
I takt med den generelle økonomiske veksten i Latvia, økte også lønningene betraktelig. I 2008 var gjennomsnittslønnen LVL 480 per måned, noe som da tilsvarte ca NOK 6200. Lønningene har sunket kraftig som et resultat av de latviske myndighetenes nedskjæringer. Mange har også blitt oppsagt. Gjennomsnittslønnen i tredje kvartal 2009 var LVL 433. Lønningene er forventet å øke med 4-6 % over de nærmeste tre årene, og i tredje kvartal 2010 var gjennomsnittlønnen LVL 442. Langt de fleste lønningene i den offentlige sektor er kuttet med 20 %, men eksempelvis har lærere måtte tåle kutt opp til 30-40 %. Generelt tjener ansatte i offentlig sektor bedre enn ansatte i det private. Gjennomsnittsinntekten i Riga er betydelig høyere enn i resten av landet, og nesten dobbelt så høy som gjennomsnittsinntekten i Latvias fattigste region, Latgale. Lønnsreduksjonen har ført til at mange har forlatt landet til fordel for høyere inntekter i andre land. For eksempel forlot 230 leger landet i 2009. I mars 2011 var gjennomsnittlig månedslønn i Latvia 350 LVL for ansatte i offentlig sektor, og 308 LVL i det private. Forskjellene mellom Riga og distriktene er fortsatt store, og kan variere med opp til 60 %.
Alderspensjonen ble også forsøkt kuttet som en del av kuttene i budsjettunderskuddet. Disse kuttene ble imidlertid underkjent av forfatningsdomstolen, da det strider mot retten til sosial trygghet og prinsippet om forutsigbarhet. Den månedlige alderpensjonen er likevel lav. I tredje kvartal av 2010 var gjennomsnittlig månedlig alderspensjon LVL 176,28. Dette utgjør ca NOK 65,5 om dagen.